Myndighetenes tiltak mot lavkonjunkturen

Norges Bank la i sin årstale frem en oversikt over fem ulike pengepolitiske og finanspolitiske tiltak som er satt i gang for å motvirke lavkonjunktur i verdensøkonomien. Disse er:

• Sentralbankene tilfører bankene mye mer likviditet enn vanlig, og de yter dem lån med lengre løpetid. De skaffer også til veie internasjonal valuta til sine banker.

• Styringsrentene er blitt redusert kraftig. USA kom først inn i nedgangskonjunkturen og satte renten ned allerede fra høsten 2007. Men under krisen har de gått videre. Her i Europa økte rentene fram mot sist sommer før de ble satt kraftig ned fra oktober.

• Kredittpolitiske virkemidler: Flere land garanterer for lån til bankene. Den amerikanske sentralbanken kjøper boliglånsobligasjoner, papirer med sikkerhet i studielån, forbrukslån og lån til små virksomheter, samt sertifikater utstedt direkte av større bedrifter. Det siste vil sentralbankene i Japan og Storbritannia også gjøre. Den britiske staten har varslet at den vil garantere for utlån til små og mellomstore bedrifter.

• Myndighetene i flere land har sett seg tvunget til å tilføre risikokapital til bankene. Enkelte stater overtar eierskap i finanshus. I Storbritannia har staten nå majoritet i storbanken Royal Bank of Scotland, og den eier over 40 prosent av Lloyds. I Tyskland kjøper staten seg opp i Commerzbank, som tar over Dresdner Bank. I USA har staten tilført kapital i andre former enn ordinær aksjekapital, men slik at store banker langt på vei drives på statens regning og risiko.

• For å dempe fallet i produksjonen og sysselsettingen øker statene sine bevilgninger og setter ned skatte- og avgiftssatser. I USA blir det arbeidet med tiltak som tilsvarer nesten 5 prosent av bruttonasjonalproduktet. De aktive tiltakene er ikke like omfattende i Europa. Men her virker skattene og det offentlige sikkerhetsnettet som en støtdemper.

Kilde: http://e24.no/makro-og-politikk/article2923373.ece

Disse finans- og pengepolitiske tiltakene vil stimulere til økt etterspørsel og økte forventninger om fremtiden. Man ønsker også at de vil fungere som en støtdemper, slik at vi ikke får en like langvarig og kraftig lavkonjunktur som vi sannsynligvis ville fått hvis markedet skulle regulert seg selv.

Nasjonalbudsjettet - bærekraftigutvikling

Regjeringen har disse 7 målene for bærekraftig utvikling i nasjonalbudsjettet:

1 Internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling og bekjempelse av fattigdom
2 Klima, ozonlaget og langtransportert luftforurensing
3 Biologisk mangfold og kulturminner
4 Naturressurser
5 Helse- og miljøfarlige kjemikalier
6 Bærekraftig økonomisk og sosial utvikling
7 Samiske perspektiver i miljø- og ressursforvaltningen

Noen av tiltakene er:

• Miljø- og energiavgifter øker, mens andre skatter og avgifter reduseres
• Bevilge 505 mill. kroner til kjøp av klimakvoter
• Ny støtteordning for produksjon av elektrisk kraft fra fornybare energikilder
• Regjeringen foreslår at 14 nye land med lavt inntektsnivå får samme tollfrie adgang til det norske markedet som de 50 minst utviklede
• Miljøbelastningen knyttet til offentlige anskaffelser skal minimeres
• Tiltak for kulturminner og kulturmiljøer
• Miljøforskning og miljøovervåking samt ulike klimatiltak

Det er Regjeringens syn at en politikk for bærekraftig utvikling må bygge på:

• Rettferdig fordeling
• Internasjonal solidaritet
• Føre-var-prinsippet
• Prinsippet om at forurenseren betaler
• Felles innsats

Virkemidler for å nå målene:

• Økonomiske virkemidler (Miljøavgifter, omsettelige utslippskvoter og panteordninger
• Administrative virkemidler (Direkte regulering der det er fare for umiddelbar og alvorlig skade på miljø og/eller mennesker, eller der miljøbelastningen skjer geografisk, forurensningsloven, plan- og bygningsloven)
• Forskning og utvikling (Forskning er nødvendig for å sikre kunnskapsbasen som skal ligge til grunn for bærekraftig utvikling. Forskning knyttet til utviklingsspørsmål bidrar til at Norge kan føre en politikk for fattigdomsbekjempelse basert på best mulig kunnskap.)
• Offentlige innkjøp (Gjennom innkjøp, energibruk, transport og avfallshåndtering m.m. påvirker staten og kommunene miljøet som forbruker, produsent, arealregulator byggherre og eiendomsforvalter.)
• Konsekvensutredninger og konsesjonsbehandling (Konsekvensutredninger kartlegger konsekvensene ulike tiltak får bl.a. for miljøet)
• Tilrettelegging og informasjon (Miljøinformasjon er avgjørende for at den enkelte skal kunne ta miljøhensyn)
  

Hvem er finanskrisens vinnere?

Selv om de aller fleste bedrifter blir rammet av finanskrisen, og flertallet får dårligere økonomi er det noen som også tjener på finanskrisen. De store vinnerne er blant annet:

• Konkursadvokater
• Utleiere
• Inkassoselskaper
• Lavprisbutikker

Finanskrisens realøkonomiske konsekvenser

Norfund-spillet

Da har vi avsluttet første del av Norfund-spillet, og vi sitter igjen med blandede følelser. Spillet gikk ut på at man dannet en investeringsbedrift og fikk 100 millioner i startkapital. Disse pengene skulle plasseres i bedrifter i utviklingsland. De ulike bedriftene drev med ulik virksomhet; tungindustri, tekstilindustri, medisinindustri, skogindustri og jordbruksindustri. Vi investerte i en av bedriftene innen hvert område, fra Latin-Amerika til Sør-øst-Asia.

På veien møtte vi på ulike utfordringer som vi skulle løse på best mulig måte. Utifra valgene ble vi belønnet eller straffet i form av penger og poeng. Spillet foregikk over et år og gjennom fire kvartaler. Etter hvert kvartal fikk man en test der man skulle besvare ulike spørsmål som dreide seg om utviklingsland.

Det har vært veldig interessant og lærerikt å få lov til å investere penger i bedrifter, og se hvilke utfordringer og alt man må ta hensyn til i det virkelige liv. Men en ting vi kan være enige om ; godt at det ikke var våre egne penger som ble investert. Det var lettere å gjøre risikofylte investeringer siden det ikke var våre egne penger. I dag ligger vi på 33. plass og det blir interessant å se om vi klarer å krype oppover listen i løpet av andre del.

STEM PÅ PRO INVEST ASA: http://www.utviklingsinvestoren.com/templates/util/StockPurchase.asp?id=1238

"Finanskrisen - steg for steg, hva vil skje videre?"

• Investorer i panikk og en nedkjølt verdensøkonomi, har ført til at aksjemarkedene har stupt, mens pengemarkedsrentene har steget til himmels.
• Først iverksatte myndighetene tiltak i de enkelte i et forsøk på å redde landets banker
• Myndighetene har nå innsett at tiltakene må koordineres på tvers av landegrensene.
• Tiltakene vil få kapitalmarkedene og verdensøkonomien på fote igjen, men det kan ta tid.
• De massive tiltakene gjør at vi sannsynligvis unngår en repitisjon av de tøffe tredveårene
• De internasjonale selskapene er nå veldig lavt priset.
• Dette kan være tidspunktet for å kjøpe aksjer, som på lang sikt vil kunne få en betydelig prisstigning.
• Den 15. november skal verdens industrialiserte land møtes for å diskutere hvordan bankene bør reguleres i fremtiden.

Spådommer

I august 2008 fikk vi en oppgave hvor vi skulle spå hva som ville skje med økonomien fremover. Dette var før de verste konsekvensene av finanskrisen hadde funnet sted. På den tiden var styringsrenten 5, 75 % og vi trodde at den skulle reduseres noe, og ligge på ca. 5, 5 % i april 2009. Utifra det vi nå vet har vi fått andre tanker om styringsrenten. Grunnet forventet mindre aktivitet i økonomien, tror vi at Norges Bank vil redusere renten ytterligere for å bevare aktiviteten i økonomien. Det er viktig å opprettholde aktiviteten i økonomien for å forhindre arbeidsledighet, utvikling av velferdsstaten og for at inflasjonen skal ligge på omtrent 2, 5 %.

I samme periode lå inflasjonen på 3, 8 % ifølge trimmet snitt, noe som er veldig høyt. Vi forventet at inflasjonen ville reduseres og ligge på 3, 0 % i april 2009. Utifra dagens forhold forventer vi at inflasjonen vil reduseres mer enn 0, 8 %. Vi mener at inflasjon vil ligge under inflasjonsmålet - rundt 2, 2 %.

I dag er arbeidsledigheten i Norge unaturlig lav, og en økning i arbeidsledighten vil være naturlig. Da vi gjorde våre spådommer lå arbeidsledigheten på 2, 8 % ifølge SSB. Da trodde vi at arbeidsledigheten ville øke til april fordi regjeringen har hatt et ønske om å redusere den enorme aktivteten i økonomien. I tillegg trodde vi at grunnet det høye rentenivået, ønsket/ ønsker bedriftene å kutte utgiftene, blant annet ved å redusere antall arbeidstakere. Denne spådommen mener vi vil forsterkes grunnet finanskrisen.

Ingen vet når finanskrisen er over, kun tiden vil vise hva som skjer videre.